Gnarls Barkley - Crazy

Anna Ternheim "What have i done"

Mine opplevelser: en ny start

En helt ny verden åpner seg, plutselig er man helt aleine. Var et lurt valg å trekke meg ut fra det gammle miljøet, men kjenner det er tungt å ikke ha så mange rundt seg lenger, men helt aleine er jeg heldigvis ikke. Man trekker seg litt unna, merker jeg sliter på de jeg har igjen rundt meg!

Som en ellert annen smart kar sa. Livet er som en bok med masse kapittler, så det er sikkert bare starten på et nytt å bedre kapittel. Blei mye farting en stund, kjenner det er godt å gå litt inn i seg selv også, hva er det jeg vil med livet! Det går ikke an å få med seg alt. Kjenner jeg begynner å finne ut hva jeg vill med livet mitt å det er mange år siden jeg har hatt mål i livet. Det er utrolig følelse å finne ut av det og ikke bare la seg følge med strømmen. Kommer mer!!!!!

Så vondt at noen må ha det sånn!

Blå og gul

preger dagen

Vinden uler

rundt hushjørnene

Regnet pisker

hardt mot vinduene

Alle dyrene har gjemt seg

De ligger trygt

og venter

Et sted

Venter på

dager med sol

Sol som varmer

Varme som sprer seg

helt ut i fingertuppene

Men nå

er det regn

og vind

Da er dyna god å ha

Enn så lenge

Drømme seg vekk

Vekk fra

klamme hender

Vekk fra

tårer

Vekk fra

urettferdighet

Hva hvis...?

Hva om...?

Harde hverdager

preger

ikke

hjerter

som lenger ikke slår

En drøy historie: Lille Amy!

Alt var lykke den første skoledagen.
Da rektoren leste oss opp en etter en var alle de
små magene fulle av sommerfugler.
Hvor var du da, Lille Amy?

Etter en uke kom en ny jente...
Hun var usynlig for oss. Vi måtte være snille,
hun hadde ingen familie.
Det var for sent å begynne etter en uke, ingen får venner
da.
Hva drev du med da, Lille Amy?

Årene gikk, vi ble sterkere.
Du ble svakere.
Vi gikk i gjenger til skolen og var i
gjenger etter skolen.
Du gikk alltid bak.
Var du ikke ensom, Lille Amy?

Jeg husker ett selskap i fjerde klasse.
Alle var bedt, du også.
Vi kledde oss opp i de peneste kjolene,
vi lo da du kom i din. Du smilte, kanskje.
Før vi skulle gå ville vi ha en morsom lek.
Det var min ide. Du ble valgt ut.
Du fikk vasket håret i klissete cola. Vi lo, du gråt.
Kom det tårer, Lille Amy?

Du var ikke så smart, hadde en del feil.
Julen kom og Julen gikk. Vi skulle ha julespill på skolen.
Josef, Maria og Jesus. Du var Jesus barnet i krybben.
Jeg var Maria. Vi kløp og klorte deg.
Selv under forestillingen plaget vi deg.
Hva tenkte du da, Lille Amy?

Jeg husker en dag. Vi skulle ta med gamle familieting og
fortelle om dem for klassen.
Jeg hadde med bestefars tresko.
Du hadde med en nydelig dukke.
Den hadde vært din oldemors.
Den var for fin! Vi tok den og knuste hodet, vi badet
den i søla. Vi reiv i klærne og klippet av håret. Vi ødela
den helt. vi ødela en bit av deg.
Kan du tilgi, Lille Amy?

Ungdomsskolen. Vi fikk nye venner, men du var der
fortsatt, som en skygge.
Vi truet deg. Til og fra skolen sparket vi deg.
Til jul en gang hadde du fått en ny penn, jeg tok den.
Jeg har den fortsatt, den var av god kvalitet, den skriver fortsatt.
Hva skriver du med, Lille Amy?

Jeg husker en gang i syvende klasse,
Noen stjal jakke mi. Jeg såg hvem det var, to gutter fra
første.
Jeg gråt, den var ny og innmari dyr.
Jeg gikk nedover korridorene, egentlig var det vel time, men
jeg gråt.
Helt i enden traff jeg deg. Jeg hulket.
du kom bort til meg og spurte forsiktig hva det var.
Jeg fortalte deg alt.
Du trøstet meg med få ord. Jeg gråt inntil din magre mage.
Hvorfor var du så snill, Lille Amy?

Vi gikk inn i neste time, du litt etter meg, for jeg ville
ikke at det skulle se ut som om vi var sammen.
Da skoledagen var slutt, tok vi deg,
Alt det myke hadde jeg glemt.
Vi klorte deg. Jeg beskyldte deg til og med for å ha tatt
jakka mi. Så jeg tok din, den var ikke så fin som min, men den var
OK.
Frøs du da, Lille Amy?

Vi hadde om mobbing på skolen. Var det nødvending?
Klassen vår var jo så god. Godt miljø og i hvertfall
ingen mobbing.
Vi hadde prøver, du måtte hjelpe oss. Vi lagde lapper der
du skulle skrive svaret, ellers....
Du gjorde som vi sa, det hadde du alltid gjort.
Så kom læreren. Du ble tatt i juks, bare du. Du
protesterte ikke, fikk straffen, LG, som vi skulle hatt.
Det ble mange slike, vi røpte oss aldri, du tok imot vår straff.
Husker du da du var jesus barnet, Lille Amy?

Vi hadde vinter også. Den var vel den verste for deg.
Jeg husker vinteren i syvende, den var litt spesiel. Jeg var
sur på alle, det gikk utover deg.
Hele klassen var med. Vi tok tak i hodet ditt, ristet deg
og rev av deg jakka. Hodet ble dyppet i snøen mange ganger.
Vi begravde deg i snen og kjørte over deg med akebrett.
Så du noe, Lille Amy?

En lærer kom og fant deg. Sykehuset neste.
Klassen måtte skrive brev til deg, der du lå.
En av klassekameratene våre hadde besvimt av hodepine
i snøen!
Og vi var jo en god klasse så godt bedring-kort og konfekt
var en selvfølge.
Men hva tenke du, da du så alle de skjulte truslene i brevene,
og da du så alle de beste sjokoladebitene var borte..
Hva tenkte du da, Lille Amy?

Du kom på skolen igjen, litt stillere enn før. Litt reddere
enn før?
Vi tok skolebøkene dine, du gjorde jo alltid lekser, så
nå slapp vi vel det også.
Karakterene dine sank vel.
Hva sa de hjemme da, Lille Amy?

Det ble sommer, klassen dro på utflukt til stranda.
Du var så spinkel i din røde badedrakt. Vi svømte og
spilte ball i det herlige vannet. Så tok vi deg, igjen.
Vi gjorde det for moro skyld, du så altfor fredelig ut,
der du svømte.
Vi hang oss på deg, og vi holdt deg under vann.
Du hostet og svelget vann.
Hvorfor skrek du ikke, Lille Amy?
Du besvimte i vannet, vi dro deg til land etter håret.
En lærer fikk liv i deg igjen, stakkars liten, hun fikk kramper
i vannet.
Drømte du, Lille Amy?

Sommerferien kom, vi gledet oss.
Du ble glemt i gleden. Du var vel glad da, gledet deg når vi gledet oss.
Sommerferien skilte våre veier, sommerferiens gleder
sto for døren.
Hadde du det gøy, Lille Amy?

Skolestart igjen. Du var enda tynnere nå, og blekere.
Skoleåret åpnet med blåmerker for deg, vi banket deg opp
første skoledag.
Omtrent en gang i uka fikk du.
Du ble holdt utenfor, aldri hadde du en venn. Vi
stjal ting fra deg, det vi ville ha, tok vi.
Hvordan hadde du det, Lille Amy?

Inntil en dag i mai.
Vi kom på skolen, vi så deg ikke.
Læreren var blek, rektor kom inn i klasserommet.
-Hun druknet seg i natt.
Klassen ble stille da, samvittigheter mørknet.
Ute var våren i full gang, snart sommer nå.
Du valgte en fin dag å dø på, Lille Amy.

Selvskading

Selvskading

Hva er selvskading?

Selvskading er blitt definert som ”en fellesbetegnelse på atferd som innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon” (Øverland 2006).

Noen former for selvskading er:

- kutting
- risping
- kloring
- biting
- brenning
- slåing
- dunking
- riving

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Noen skader seg som følge av andre hendelser, som å for eksempel straffe seg selv etter å ha gjort noe galt. Andre er mer uforutsigbare og impulsive.

Symptomer

I gjennomsnitt tar det halvannet år fra en person begynner med selvskading til han eller hun blir oppdaget.

Personer som skader seg selv gjør det som regel i skjul og bruker mye tid og energi på å dekke over sår og arr. De fleste skammer seg over atferden sin og er redd for hvordan andre vil reagere.

Det kan derfor være meget vanskelig å oppdage selvskadingen dersom vedkommende selv ikke ønsker å fortelle om det.

Den som skader seg selv vet ofte ikke hva hun eller han trenger, hvorfor vedkommende gjør det eller om de ønsker å få hjelp. De opplever lett skam og preges ofte av humørsvingninger.

Selvskadingen kan forekomme voksen alder, men starter som regel i barne- og ungdomsårene.

Årsaker

Selvskading er en måte å takle vanskelige følelser og erfaringer på. Årsakene varierer derfor fra menneske til menneske.

Det er funnet en sammenheng mellom selvskading og traumer fra barndommen.

Noen eksempler på dette er:

- fysisk mishandling
- seksuelle overgrep
- atskillelse og tap
- omsorgssvikt
- medisinsk behandling som ble opplevd som vond eller skremmende

Den fysiske smerten kan avlede den emosjonelle smerten. Andre ønsker å straffe seg selv. Noen ønsker å gi uttrykk for at de har blitt mishandlet. Andre føler at skadingen utløser spenning i kroppen.

Mye tyder på at hyppigheten av selvskading øker. Selvskading blir nå ansett som et relativt vanlig symptom hos ungdom både med og uten diagnostiserte psykiske lidelser.

Selvskading blant ungdom

Undersøkelser viser at få ungdommer som skader seg har alvorlige psykiske lidelser. De fleste oppgir imidlertid at de til tider har en intens følelse av ubehag og et ønske om å dø.

Det er også svært få som skader seg for å få oppmerksomhet. Vanligvis prøver de å holde det skjult fra omverdenen.

Studier på ungdom har vist at mange skader seg som følge av konfliktsituasjoner eller en svært ubehagelig tanke eller følelse. Et typisk eksempel på dette er at en venn eller kjæreste har skuffet eller sviktet. Istedenfor å snakke ut og beskrive hvordan en reagerer, velger mange å tie.

Spenning bygger seg opp og kan til slutt få utløp i selvskading.

Behandling

Å bli klar over eget skademønster og snakke med noen om selvskadingen er en god begynnelse.

Det er nyttig å bli kjent med hvilken funksjon selvskadingen har for den enkelte. Man bør forsøke å finne fram til andre måter som gir mindre varige skader til å tilfredsstille dette behovet, og aller helst bearbeide følelsene som ligger til grunn for å kjenne smerte eller skade seg.

For de som prøver å hjelpe er det viktig å huske på at skadingen hjelper pasienten å takle negative situasjoner han eller hun ikke mestrer. Mange ser på selvskadingen som den eneste ordentlige beskyttelsen de har mot vonde følelser.

Venneforhold bør også være sentralt i behandlingen. Personer som skader seg feiltolker ofte situasjoner og reagerer med grunnløst sinne eller skam. Selvskadere er derfor ofte ensomme, bitre og sinte, som igjen får dem til å søke trøst i selvskadingen.

Mange har dårlig selvbilde og er ikke vant med positive tilbakemeldinger. Det er viktig at fokuset ikke kun rettes mot perioder når pasienten skader seg, men også når han eller hun ikke gjør det.

Ved psykiske lidelser fører ofte fravær av symptomer til at behandling blir avsluttet. Pasienter med selvskading bør imidlertid fortsette behandlingen en god stund etter. For å minske risikoen for tilbakefall bør en gå nøye gjennom hva som gjør at pasienten lar være å skade seg selv.

Ulike behandlingsformer

De siste årene er det utviklet flere behandlingsformer spesielt tilrettelagt for pasienter som skader seg selv.

Noen av de mest kjente er:

- dialektisk atferdsterapi (DBT)
- mentaliseringsbasert terapi (MBT)
- overføringsfokusert terapi (TFT)

Dialektisk atferdsterapi

Opplæring og bruk av ulike ferdigheter er sentralt. Tilegning av ferdigheter skjer både i gruppe- og individuellterapi. Innen DBT blir vansker med å kontrollere egne sterke følelser og reaksjoner sett på som roten til pasientens problemer.

DBT vektlegger at pasienten har problemer med:

- å styre følelsene sine og reagerer derfor med humørsvingninger og sinne
- mellommenneskelige forhold og frykter avvisning
- selvbildet og føler tomhet og skam
- å kontrollere egen atferd som uttrykkes ved impulsivitet, selvskading og selvmordsatferd

Mentaliseringsbasert terapi

Denne behandlingsformen bygger på moderne utviklingsteori og tilknytningsteori.

Begrepet ”mentalisering” viser til en mental prosess hvor egen og andres atferd blir tolket ut fra eget perspektiv.

Målet er å lære pasienten til å se egne og andres mentale tilstand og behov. Slik vil han eller hun bedre kunne regulere følelsene sine og samspille med andre mennesker.

Overføringsfokusert terapi

Terapeuten spiller her en aktiv rolle. Gjennom forholdet til pasienten forsøker terapeuten å utforske og klargjøre sider som tidligere har påvirket pasientens forhold til seg selv og andre.

De fordreide oppfattelsene vedkommende har av seg selv, andre og tilhørende følelser er sentralt i behandling og vil bli synlige etter hvert som forholdet mellom terapeut og pasient utvikler seg (overføring).

Ensomhet

En av fem nordmenn er ensomme

Flere enn hver femte blant oss er plaget av ensomhet. Hele 70.000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de får problemer eller trenger noen å snakke med. - Mange har mistet familien, jobben og et sosialt nettverk etter en psykisk krise, sier Sunniva Ørstavik i Rådet for psykisk helse til NRK Puls i programmet 24. september.

- Det må ikke være slik. Tvert imot har samfunnet ansvar for at de som har mistet noe, og som trenger nettverk mest, skal ha et netverk, sier generalsekretær Sunniva Ørstavik i Rådet for psykisk helse.

- Ensomhet er et av de største tabuene i dagens samfunnn. Jeg tror det er fordi vi knytter ensomhet til det at det er noe feil med den enkelte, slik at det blir skamfullt, i stedet for å knytte det til at det er noe feil med felleskapet, sier Ørstavik.

Gammeldagse, nære nettverk, som familie og nabolag, trygger ikke tilværelsen på samme måte som tidligere. Samtidig står 700.000 nordmenn utenfor arbeidslivet, og mangler dermed en viktig sosial møteplass.

I følge professor i sosialpolitikk Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo, er ensomhet knyttet til tap. Det kan være tap av familie, arbeid, sosial posisjon og anseelse, eller fysisk og psykisk helse.