Når hjertet stopper

Når hjertet stopper

• Ved hjertestans stopper hjertet å pumpeblodet rundt til alle viktige organer ikroppen. Når en hjertestans har vart i fire-fem minutter, tar hjernen skade.
• Hjertestans er en rytmeforstyrrelse i hjertet, og den kan skyldes forskjellige former for hjertesykdom.
• 1/3-1/4 av alle med akutt hjerteinfarkt dør plutselig og uventet før de kommer til sykehus.
• 3/4 av alle dødsfall i forbindelse med hjerteinfarkt skyldes hjertestans utenfor sykehus.
• 2/3 av dødsfall på arbeidsplassen skyldes plutselig hjertestans eller andre hjertekarsykdommer (1/3skyldes skader).
• Hver dag dør mellom 10 og 15 personer i Norge av plutselig hjertestans før de kommer fram til sykehuset. Det er 10 ganger flere enn de som omkommer i trafikken hvert år.

Hva er plutselig og uventet hjertestans?

Plutselig og uventet hjertestans er en tilstand hvor hjerteslagene plutselig og uventet stopper opp. Årsaken er en unormal, livstruende hjerterytme, med utspring i hjertets elektriske ledningssystem. Den vanligste hjerterytmen ved plutselig hjertestans er ventrikkelflimmer, en tilstand hvor hjertets pumpearbeid er så kaotisk at hjertet ikke er i stand til å pumpe blodet rundt i kroppen og fram til hjernen. En pasient med plutselig hjertestans vil miste blodsirkulasjonen og dermed pulsen, så bli bevisstløs og stoppe å puste normalt. Uten umiddelbare tiltak vil pasienten nesten alltid dø.

Plutselig og uventet hjertestans- Hjerteinfarkt

Plutselig og uventet hjertestans erikke det samme som hjerteinfarkt,selv om en pasient med et akutt hjerteinfarkt er i stor fare for åutvikle en livstruende hjerterytme med påfølgende hjertestans.

• Et akutt hjerteinfarkt er forårsaket av tette pulsårer i hjertemuskelen, som gjør at deler av hjertemuskelen dør.
• Plutselig og uventet hjertestans er forårsaket av en unormal og livstruende hjerterytme.

• Et akutt hjerteinfarkt starter ofte med smerter i brystet, armene, øvre del av magen eller kjeven. Kvalme og kaldsvetting er også vanlig.
• Vanligvis er det ingen forvarslertil plutselig og uventet hjertestans.

• En person med et akutt hjerteinfarkt er vanligvis våken.
• En person med plutselig og uventet hjertestans vil alltid miste bevisstheten.

Hvem rammes av plutselig og uventet hjertestans?

Plutselig og uventet hjertestans er uforutsigbart og kan ramme alle ogenhver, selv om risikoen øker med alderen. Selv om kjent hjertesykdom er en vanlig årsak til plutselig og uventet hjertestans, har mange av dem som rammes, aldri hatt problemer med hjertet. Plutselig hjertestans kan ses på som et "elektrisk ulykkestilfelle" i et hjerte som slett ikke behøver å være spesielt sykt eller skadd.

Idrett øker risikoen for hjertedød

I Norden har man i den senere tid opplevd flere dødsfall i skisporet. Internasjonalt har de fleste dødsfallene skjedd hos mannlige fotballspillere, basketballspillere og langdistanseløpere. Årsaken er neppe at disse idrettene er farligst, men atantall utøvere internasjonalt er så stort.

I det idrettsmedisinske miljøet, som domineres av ortopeder, har interessen for hjertemedisin blant idrettsleger økt etter at fotballspilleren Ståle Solbakken i 2001 ble vekket til live med hjertestarter på trening. Da hadde han hatt hjertestans i sju minutter. I 2004 - 2005 skremte flere nye dødsfall fotballverdenen.

De underliggende dødsårsakene hos idrettsutøvere er ikke de fysiske anstrengelsene i seg selv, men atidrettsaktivitetene utløser hjertestans som følge av medfødte hjertelidelser eller tidlig koronar sykdom. Den hyppigste dødsårsaken blant unge utøvere under 30-35 år er hypertrofisk kardiomyopati. Hypertrofisk kardiomyopati nedarves i familier og anslås å forekomme hos én av 500 i den generelle befolkningen. Tilstanden innebærer fortykkelse i venstre hjertevegg. De fleste lever med tilstanden uten symptomer.

Hjertet.

Hjertet er absolutt nødvendig for å kunne leve. Hjertet pumper blod og styrer selv sin aktivitet, men kan påvirkes både av nervesystemet og av hormoner i blodet. Hjertet pumper uavbrutt med gjennomsnittlig litt over ett slag i sekundet i 70 år, eller mer, så det blir i alt tre milliarder slag i løpetav et liv. Et gjennomsnittlig menneskehjerte veier ca. 300 gram, litt mer hos menn enn hos kvinner. Det er imidlertid et visst forhold mellom kroppsstørrelse og hjertestørrelse.

To pumper i én

Anotomisk sett består hjertet av to halvdeler, som kalles høyre og venstre hjertehalvdel. Høyre hjertehalvdel ligger mer på forsiden og venstre hjertehalvdel ligger mer på baksiden enn navnene skulle tilsi. De to hjertehalvdelene er fullstendig skilt fra hverandre ved hjerteskilleveggen (septum). Hver halvdel er delt i to kamre, et forkammer (atrium) øverst (nærmest basis), og et hjertekammer (ventrikkel)nedenfor. Hvert forkammer og hjertekammer virker som et eget pumpesystem, slik at hjertet egentlig er to pumper, side om side.

Tette blodårer

Det finnes to typer blodårer, og begge kan forsåvidt undersøkes:
Vener: Dette er blodårer som fører blod fra kroppen til hjertet. Du som har hatt blodpropp i lungene hadde nok en tett vene i det ene benet, en såkalt dyp venetrombose. En del av denne kan løsne og gå til lungene som en blodpropp. For å undersøke disse venene gjør man ultralyd på beina, eventuelt en venografi hvor man setter kontrast i en blodåre på fotryggen og tar vanlige røntgenbilder av venene i beinet i det de fylles med kontrast. Blodårene i lungene undersøkes med CT.
Det har imidlertid lite for seg å undersøke på dette med mindre du har symptomer.

Arterier: Dette er såkalte pulsårer som fører blod fra hjertet til kroppen. Hvis disse er tette er det gjerne i bekkenet eller beina, dette undersøkes lettest med MR, eller på halsen, dette undersøkes lettest med MR og/eller ultralyd.

Atrieflimren

Atrieflimren

Sammenligning
Normal sinusrytme	Atrieflimren

Atrieflimren (forkammerflimren) er den hyppigste hjerterytmeforstyrrelse i den vestlige verden^{[Kilde mangler]}. Normalt starter et hjerteslag i sinusknuden. Fra denne udbredes en elektrisk puls over forkamrene og via AV-knuden til hjertets hovedkamre (ventriklerne). Ved Atrieflimren er impulsen i hjertets forkamre uregelmæssig. Dette medfører en række hurtige sammentrækninger af forkamrene, hvoraf nogle ledes til selve hjertekamrene. Typisk får man en uregelmæssig og oftest øget frekvens i sammentrækningen af hjertekamrene, som så giver en hurtig og uregelmæssig puls. Atrieflimren medfører, at hjertet ikke pumper blodet optimalt rundt i kroppen.

Årsagen til atrieflimren kan være sygdomme i hjertets klapper, følgetilstande efter en blodprop, men også levevis forhold som et stort alkoholforbrug kan give atrieflimren. Yderligere ses atrieflimren ofte ved højt stofskifte. Det er dog kun hos en mindre del af alle patienter man finder en forklaring på atrieflimren^{[Kilde mangler]}.

Sygdommens hyppighed er stigende, og forkammerflimren er forbundet med en række symptomer og alvorlige komplikationer, der medfører en fordoblet dødelighed uanset udløsende årsag^{[Kilde mangler]}. De hyppigste komplikationer er hjertesvigt og blodprop i hjernen.

Trods dette er forståelsen af mekanismerne bag forkammerflimren dårlig og udvikling af diagnostik og behandling af sygdommen har været langsom sammenlignet med andre områder inden for hjertesygdomme. ^[1]

[redigér] Behandling af atrieflimren

Atrieflimren behandles oftest med pulsnedsættende medicin og betablokkere. Nogle har behov for blodfortyndende medicin da længerevarende anfald (over 2 døgn) øger faren for blodpropper da forkamrene ikke tømmes 100 % under flimren og herved opstår muligheden for at blodet klumper sig sammen. Oftest vil man først prøve at støde hjertet tilbage i normal sinusrytme med en såkaldt DC-konvertering (DC = direct current) der foregår under fuld bedøvelse og er total smertefri.

Hvis man har mange tilbagefald og atrieflimren bliver persistent kan man få foretaget en såkaldt ablation. Dette er et indgreb hvor man via et kateter indsat i lysken forsøger, med lav-frekvente radiobølger, at brænde udvalgte ledningsbundter over i hjertemusklen. Dette er en forholdsvis ny metode der har en god succesrate^{[Kilde mangler]}.

[redigér] Ventrikelflimren

Ventrikelflimren er en dødelig tilstand hvor hjertekamrene (ventriklerne) flimrer så de ikke pumper blod ud (dvs. hjertestop). På et Elektrokardiogram vises dette som en flimrende grundlinje. For at behandle denne rytme stødes med en defibrillator.