Etter en stund med for mye påkjenninger og tap i livet gikk jeg inn i en alvorlig depresjon. Holdt på å ta livet av meg! sto med tauet klart til å ta det rundt halsen. Vet ikke hva som stoppet meg fra det men er er glad nå at det ikke gikk så langt.
Skrev en desperat melding og sende til alle jeg kjente via mobilen, kansje det reddet meg at jeg var villig og fortsatt motakelig for hjelp. Følte jeg hadde mistet alt og at ingen ville ha noe med meg å gjøre lenger, trakk meg bare mer og mer inn i meg selv. Hadde løsrevet meg fra et miljø jeg ikke hadde godt av å være i. Sto plutselig nesten helt aleine, følte jeg begynte å slite ut de få gode vennene jeg hadde og ikke minst familien. orket ikke gå på jobb, satte den på spill. løy og var ikke meg selv, det var vel noe av det værste, å handle uten å vite hvorfor jeg handlet sånn, en forferdelig opplevelse å miste den man er! Mange sa et jeg måtte finne hjelp men var så sta på at dette skulle jeg ordne opp i selv, det gikk ikke bra.
Etter jeg av en eller annen grund valgte å ikke ende livet gikk jeg hjemover, på vei hjem møtte jeg to kamerater, de møtte meg å sa at nå er hele "verden" ute å leter etter deg. Kom gående ved huset der sto det masse mennesker. Politet hadde kommet og sykebil var der og en større lete aksjon var under veis. Blei møtt av søsteren min og hun tok meg til side for å roe meg, kunne ikke skjønne hvorfor det var så mye oppstyr rundt dette, men skjønner det nå. Søsteren min fikk roet meg ned og ved sånne situasjoner blir man nødt til å bli med på sykehus for å få evaluert truselen for å ta sitt eget liv.
Blei kjørt til Ski sykehus hvor jeg ble møtt av en lege som var mere opptatt av å få tatt seg en røyk fremfor å hjelpe, han vurderte situasjonen min i under to minutter. Det sjokkerte meg å fikk meg til å tenke på at det fins mennesker som er enda mere i faresonen en det jeg var. Stakkars de, han kunne fått et liv på samvittigheten! det var også en skikkelig oppvåkner for meg å se hvor dårlig psykisk helseværn vi har her i landet.
Kom hjem fikk roet meg ned og bestemte meg for å ta tak i livet, ta til meg hjelp for å komme videre. Tok kontakt med legen som satte meg i kontakt med Follo klinikken, men det var vente tid på hjelp, til slutt endte det med at jeg måtte ringe kriseteamet der selv. Fikk svar på morningen og på formiddagen fikk jeg hjelp der. Tok taxi til ski og fikk med meg en god vennine som støtte, det var godt å ha med seg noen. Har aldrig vært så nærvøs og redd før som da, var også veldig glad samtidig for at nå var livet på vei inn i første fase til å ordne seg. Fikk utrolig god hjelp av teamet på Follo klinikken, dyktige mennesker. De startet med å spørre meg diverse spørsmål om livet og hva jeg hadde opplevd. Så satt de seg sammen og diskutert seg i mellom om livet mitt og hva som må til for at jeg skulle få det bedre forann meg. Utrolig rart å sitte å høre på to fremmede mennesker som sitter å prater om livet mitt og problemene mine, men en utrolig effektiv måte å gjøre det på så man slipper å bli bomandert med spørsmål hele tiden, også var det mye letter å se tingene fra et annen vinkel og fra noen andre sitt ståsted. Det var godt og viktig å få den hjelpen, fikk tiltro til systemet igjen da. Det fins hjelp å få. Men man må jo selvfølelig være klar for det, det er viktig!
Var på flere møter med dem og alt gikk litt bedre og bedre for hver gang. Etter fem møter var jeg i gruppe samtaler med andre mennesker, alt fra folk som hadde vært gjennom tunge skillsmisser til rus avhengige, utrolig godt å se at man ikke er aleine med å ha problemer, høres kansje sykt ut.
Det som gjelder er å fylle hverdagen med noe som gir noe og å tenke positivt, holdning og tanke endring er en nøkkel for å komme seg videre. Positive ting for positive tenkere. Glad for at jeg tok til meg hjelp, det hjalp og ikke minst å ha hatt mennesker rundt meg som har støttet og holdt ut med meg gjennom denne prosessen. Takker de for den støtten:) Setter utrolig pris på det.
FORTSETTELSE KOMMER!!! to be continued
Definisjon og annet om depresjon:
Depresjon er en psykisk lidelse preget av vedvarende nedstemthet, tap av interesse for vanlige aktiviteter og redusert evne til å oppleve glede. De forskjellige formene for depressive lidelser klassifiseres i offisielle diagnosesystemer (som ICD-10 og DSM-IV under kapittelet for stemningslidelser. Det er den hyppigst forekommende psykiske lidelsen og fører til betydelig tap av livskvalitet for de som rammes og deres pårørende. De samfunnsmessige kostnadene knyttet til depresjon er også store. Ca 20 % av alle kvinner og 10 % av alle menn vil i løpet av livet ha en eller flere depressive episoder. Til en hver tid vil ca 5 % av befolkningen være plaget av depressive symptomer som med nytte kan behandles.
Innhold[skjul] |
Årsaker til depresjon [rediger]
I forhold til årsaker til depresjon er det fremdeles mye man ikke vet. Man vet at årsakene har med kombinasjoner av genitikk/arv, sosiale forhold, psykologiske mekanismer og kjemiske forhold i hjernen å gjøre. Man vet at nivåene i hjernen av nevrotransmitterene serotonin, noradrenalin og dopamin har betydning for stemningsleie og depresjon. Det er også i ferd med å bli økt kunnskap om beskyttende faktorer, som for eksempel sosial støtte, mot depressive episoder.
Sorg, tap, mobbing, traumatiske hendelser eller omsorgssvikt er eksempler på forhold som kan gi sårbarhet for å utvikle symptomer på depresjon.
Det kan være vanskelig å skille en normal til kraftig sorgreaksjon fra en depresjon.
Sykdomstegn / symptomer [rediger]
Depresjon finnes i alle grader, fra den forbigående nedstemtheten alle kjenner fra situasjoner hvor vi på en eller annen måte har opplevd å være oppgitt eller mislykket, til alvorlige og langvarige kliniske tilstander.
De vanligste symptomene på en depressiv episode er senket stemningsleie, gledesløshet, tap av interesse for ting som vanligvis er interessant, tap av energi og nedsatt aktivitetsnivå. Andre symtomer som i forskjellig grad er vanlig er konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker, skyldfølelse, overdrevent negative / pessimistiske tanker om seg selv, verden generelt og fremtiden, mindreverdighetsfølelse, nedsatt selvtillit, nedsatt seksuallyst, søvnforstyrrelser, endret appetitt og tanker om selvskading, døden eller selvmord. Ved svært alvorlige depresjoner kan man også få psykotiske symptomer.
Ulike typer [rediger]
- Når flere av de depressive symptomene er til stede det meste av tiden i to uker eller mer kan det være at personen fyller kriteriene til diagnosen depressiv episode. Ut fra alvorligehetsgraden på disse symptomene kan graden av depresjon vurderes til mild, moderat eller alvorlig (med eller uten psykotiske symptomer) depressiv episode.
- Dersom en person i løpet av livet har flere depressive episoder kan det være at han fyller kriteriene til diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse.
- Når en person i tillegg til depressive episoder også har perioder med overdreven oppstemthet som ved hypomani eller mani, vil disse depressive episodene være del av en bipolar lidelse.
- Ved langvarige tilstander med noe senket stemningsleie uten at man fyller diagnosekriteriene til en depressiv episode kan tilstanden klassifiseres som dystymi.
- Dersom man etter en belastende livshendelse reagerer med senket stemningsleie uten at man fyller diagnosekriteriene til en depressiv episode kan det være at man fyller kriteriene til diagnosen tilpasningsforstyrrelse, depressiv reaksjon.
Depresjoner kan forekomme samtidig med flere andre psykiske lidelser. Spesielt er det vanlig med angstsymptomer samtidig med depresjon.
Det har vært vanlig at depresjoner kan karakteriseres enten som reaktive eller endogene. En reaktiv depresjon oppstår etter forandringer i livssituasjonen eller etter spesielle hendelser som innebærer en større belastning for pasienten. Én form for reaktiv depresjon er den sesongavhengige depresjonen, som kommer av mangel på lys i den mørke årstiden. En endogen depresjon oppstår uten at man finner noen tydelig utløsende hendelse, og pasienten og terapeuten føler at tilstanden er oppstått uten tydelig årsak.
Undersøkelse / utredning [rediger]
Ved undersøkelse av en deprimert pasient kan det være nødvendig å bruke tid og flere informasjonskilder for raskt og effektivt å finne riktig diagnose. For å kunne gi riktig behandling eller unngå feilbehandling er det viktig at riktig diagnose blir stilt så tidlig som mulig.
I forhold til arbeidsrelasjonen, som man vet er avgjørende viktig i forhold til behandling, er det også viktig at lege eller psykolog tar seg tid ved utredning av depresjon. Diagnostikk av depressive lidelser vil basere seg på en grundig anamnese (sykehistorie), beskrivelser av aktuelt forløp på depressiv lidelse og de aktuelle symptomene. I noen tilfeller kan det også være nyttig å innhente informasjon fra pårørende. Det vil ofte være viktig å utelukke forskjellige somatiske forhold, som for eksempel vitaminmangel og stoffskifteproblemer, som årsaker til de depressive plagene. Ved utredning av depresjoner er det viktig å skille tlstanden fra mange andre psykiatriske diagnoser siden de kan være lette å forveksle.
For å styrke utredning av depressive lidelser er det vanlig å supplere undersøkelsen med bruk av standardiserte kartleggingsverktøy eller tester. Et eksempel på et slik kartleggingsverktøy er MADRS, «Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale». MADRS gir beskrivelser i flere alvorlighetsgrader av bestemte fenomener, som: observert tristhet, rapportert tristhet, indre spenning, redusert nattesøvn, svekket appetitt, konsentrasjonsvansker, initiativløshet, svekket følelsesmessig, engasjement, depressivt tankeinnhold, selvmordstanker og selvskading.
Behandling [rediger]
Hvordan en depresjon best kan behandles, avhenger mange faktorer som for eksempel alvorlighetsgrad, utløsende årsaker, pasientens alder, samtidige andre psykiske lidelser og somatiske forhold. Om man mistenker at man har depresjon, bør man oppsøke lege for å få bekreftet eller avkreftet dette, og for å få et behandlingstilbud.
Det fins to hovedmåter å behandle depresjoner på: samtaleterapi og medikamentell behandling. Det er også sett bedring av depresjoner med økt fysisk aktivitet. Enkel gymnastikk og å gå turer er anbefalt og kan være et bra supplement til samtaleterapi eller medikamentell behandling.
Samtaleterapi eller psykoterapi er en behandlingstilnærming hvor man har samtaler med en psykiater, psykolog, eller eventuelt andre med formell psykoterapeutisk kompetanse, som målrettet arbeider for å behandle og hjelpe pasienten. Vanlige former for psykoterapi er kognitiv terapi, interpersonlig terapi, psykodynamisk og psykoanalytisk terapi. Psykoterapi kan foregå individuelt eller i grupper. Et av de viktigste elementene i psykoterapi er at det etableres en god terapeutisk relasjon mellom pasient og behandler. Dette innbærer at det foreligger et tillitsfullt forhold, at det er enighet om målsetninger og arbeidsmetoder for terapien.
Medikamentell behandling med antidepressiva (ofte, og noe feilaktig kalt "lykkepillen") vil ofte være hovedelement eller delelement i behandling av depresjon. En kombinasjon av samtalebehandling og medikamentell behandling er vanlig og kan ha større effekt enn hver av dem alene. Til medikamentell behandling hører en rekke bivirkninger av forskjellig alvorlighetsgrad. Det foreligger noe dokumentasjon for at behandling med selektive serontoninreopptakshemmere (SSRI) og trisykliske antidepressiva i noen tilfeller kan være assosiert med økt selvmordsfare. Siden selvmordsfaren kan være stor på grunn av den depressive tilstanden, bør man være tilbakeholdende med å beskrive den som en bivirkning av behandlingen. Innen fagfeltet er det bred enighet om at antidepressiva redder mange liv og øker livkvaliteten til mange mennesker. Mer vanlig og mindre alvorlige, og ofte forbigående bivirkninger, av antidepressiva kan være kvalme, nedsatt libido, vektøkning og følelsesavflatning. For gravide eller ammende kvinner med depressive plager skal det utøves spesiell forsiktighet med medikamentell behandling. Det er sendt ut en advarsel om risiko for alvorlige, medfødte misdannelser hos barn ved bruk av paroksetin (antidepressivt medikament) [1] hos gravide.
Det er vanskelig å behandle en depresjon dersom sosiale, eller andre, forhold som kan bidra til depresjonen vedvarer. Om man utvikler depresjon fordi man blir mobbet på skolen, eller blir fysisk eller psykisk mishandlet i hjemmet, vil det være vanskelig å gjøre noe med depresjonen uten at det finner sted en endring i slike forhold. Om pasienten lærer seg mestringsstrategier i forhold til problemene kan tilstanden likevel bedres.
Ved alvorligere depresjoner kan det være nødvendig med innleggelse i en døgnavdeling ved psykisk helsevern. Dette er særlig aktuelt ved depresjoner som gir sinnsforvirring med forandret virkelighetsoppfatning (alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer). Dersom det er fare for selvmord kan det være nødvendig at pasienten blir innlagt, eventuelt med hjemmel i lovparagrafer om tvangsinnleggelse.
Dersom depresjonen er vanskelig å behandle under en innleggelse i psykiatrisk avdeling kan det bli aktuelt med elektrosjokkbehandling / (elektrokonvulsiv terapi). Med moderne tilpassninger er denne behandlingen blitt svært effektiv, og sammenliknet med tidligere mer akseptabel i forhold til bivirkninger.
Behandling av depresjon hos voksne hentet fra britiske Clinical evidence som systematisk har gått gjennom tilgjengelig forskning og konkludert med følgende:
- Psykologiske behandlinger for mild til moderat eller alvorlig depresjon:
Nyttig
- Kognitiv terapi (bedrer symptomer ved mild til moderat depresjon)
- Interpersonlig psykoterapi (bedrer symptomer ved mild til moderat depresjon)
Sannsynligvis nyttig
- Kombinasjon mellom forskrivning av antidepressiva og psykologiske behandlinger (bedrer symptomer ved mild til moderat og alvorlig depresjon)
- Ikke-ledende rådgivning (bedrer symptomer ved mild til moderat depresjon)
Uviss nytte
- Vise velvilje (befriending) (ved mild til moderat depresjon)
- Problemløsningsterapi (ved mild til moderat depresjon)
- Psykologiske behandlinger for å redusere tilbakefallsfrekvens ved mild til moderat eller alvorlig depresjon
Uviss effekt
- Kognitiv terapi (svak dokumentasjon på at dette kanskje kan redusere tilbakefall 1-2 år etter behandlingsstopp hos mennesker med mild til moderat depresjon, sammenliknet antidepressiva eller vanlig klinisk oppfølgning)
- Program for tilbakefallsforebygging (bedret symptomer over ett år etter remisjon hos mennesker med mild til moderat depresjon, men det var ingen signifikante forskjeller i tilbakefallsfrekvenser)
- Medikamentell behandling for mild til moderat eller alvorlig depresjon:
Nyttig
- Elektrokonvulsiv terapi (ved alvorlig depresjon)
- Monoaminoksidasehemmere versus andre reseptbelagte antidepressiva ved atypiske depressive lidelser
- Reseptbelagte antidepressiva (trisykliske antidepressiva (inkludert lavt doserte trisykliske antidepressiva), selektive serotonin reopptakshemmere, monoaminoksidasehemmere, reboxetin, eller venlafaxin) (bedret symptomer sammenliknet med placebo ved mild til moderat og alvorlig depresjon)
- Selektive serotonin reopptakshemmere og relaterte medikamenter versus hverandre og andre reseptbelagte antidepressiva
- Trisykliske antidepressiva versus hverandre og andre reseptbelagte antidepressiver
- Venlafaksin versus andre reseptbelagte antidepressiver
Sannsynligvis nyttig
- Reboksetin versus andre antidepressiver (ved mild til moderat og alvorlig depresjon)
- Johannesurt (mer effektiv enn placebo, like effektiv som andre antidepressiver ved mild til moderat depresjon)
Uviss effekt
- Fysisk aktivitet (ved mild til moderat depresjon)
Selvhjelp [rediger]
For mennesker som sliter med nedstemthet og depressive plager finnes det flere former for selvhjelp som kan være alternativer eller et supplement til annen behandling. Det bør påpekes at dersom symptomene varer lenge eller er alvorlige bør man søke profesjonell hjelp. Det å ha et aktivt forhold til egne problemer og forsøke å finne løsninger er i seg selv gunstig ved depresjon. Det er fornuftig å skaffe seg generell kunnskap og informasjon om depresjon og behandling av depresjon. På denne måten kan man få et inntrykk av hva som virker styrkende eller hemmende i forhold til bedring. Det finnes mange gode selvhjelpsbøker. Et eksempel på dette er "Lykketyvene" av Berge og Repål. Å kontakte brukerstyrte organisasjoner kan være en positiv form for selvhjelp i forhold til depressive eller andre psykiske plager. Mental helse er et eksempel på en slik brukerstyrt organisasjon som har lokallag over store deler av Norge.
Referanser [rediger]
- ^ [www.fda.gov/medwatch behandling med Paroksetin]
Se også [rediger]
- Psykisk lidelse
- Dystymi
- Bipolar lidelse
- Fødselsdepresjon
- Elektrokonvulsiv terapi
- Melankoli
- Sesongavhengig depresjon
Eksterne lenker [rediger]
- Depresjon og mani (Helsebibliotekets sider om stemningslidelser)
- Fargeløse dager (Lommelegen.no, 2003)
- Clinical Depression
